Coq Rouge er fortsatt den dag i dag severdig, og den gir oss ett innblikk i en svunnen tid. Den setter oss ikke kun tilbake til det store spillet under den kalde krigen, men den også til det dagligdagse livet i det sosialdemokratiske Sverige, hvor boliger er regulerte av staten, og det vanlige livet ser meget annerledes ut, enn det gjør i dag. Filmen er muligens noe for spesielt interesserte, som ønsker å få et nytt perspektiv på den Kalde Krigen i det små, men den g
ir også et innblikk i nasjonalstaters politikk, og den forteller på et ryddig vis hvordan internasjonal terrorisme fungerer, Hvordan pressen fungerer, og hvordan man på bedre vis kan forstå politiske spill, så vel som politi-etterforskinger. Skuespillerprestasjonene i seg selv, samt fortellingens gode oppbygging, burde også være nok til å fenge den som ikke kjenner til perioden, eller de tema som drøftes gjennom filmen.
En liten spoiler-advarsel
Plottet baserer seg på hvordan konflikten i Palestina hadde ringvirkninger i Europa, så vel som hvordan dette gikk på tvers av mange av de stadige spenningene under den Kalde Krigen. Den er også en bitende kritikk av Israelsk terrorisme, så vel som en kritikk av den høyre-konservative Israel-lobbyen, samt deres støttespillere.
Israelsk terrorisme og Lillehammerdrapet som mal
Som mal for filmen ligger det politiske mordet på en uskyldig mann, gjennomført av israelske leiemordere i Lillehammer. Arbeidsinnvandreren Ahmed Bouchiki ble skutt og drept på Lillehammer i 1973, fordi han liknet på en mistenkt kriminell. Seks av de femten medlemmene i mord-kommandoen ble likevel anholdt av norske myndigheter og dømt for medvirkning til drap, selv om hovedmennene lyktes med å slippe u
nna.
Det mest sjokkerende med saken er kanskje at man bare klarte å dømme fem av de seks for medvirkning, selv om det må ha vært opplagt at de visste hva de drev med. Det neste grove overtrampet mot rettferdigheten er at de fem som ble dømt, ble utlevert til Israel og friheten, allerede i 1975.
I det videre setter filmen med dette søkelyset på en Lang rekke politiske mord, som i løpet av en periode på over 40 år har blitt gjennomført av Israel. Den setter spørsmål ved praksisen, og om man på noen måte kan stole på Israel som en aktør, som på noe vis ønsker å respektere folkeretten, eller andre nasjoners suverenitet.