Det er ikke ofte man får se det beste av skuespillere som Sverige har å by på, samlet i ett og samme rom, men de tidlige interpretasjonene av Jan Guillou kan i høyeste grad by på dette. Den første boken ble til film allerede i 1989. I Kodenavn Coq Rouge spilles Hamilton av Stellan Skarsgård som gjør en fremragende og boknær interpretasjon av heltefiguren Carl Gustav Hamilton. Handlingen er likevel forandret ganske markant i forhold til hvordan historien fremstilles i den originale boken. Hovedplottet er likevel vedlikeholdt.
Hvem er Carl Gustav Gilbert Hamilton?
Mannen med det klingende navnet er Sveriges svar på James Bond, om men, med Sosialdemokratiske synspunkter, og et helt annet utgangspunkt. I fortellingene med ham i hovedrollen fortelles verden likevel med en større realisme, enn man forventer av en James Bond film.Fortellingene til Jan Guillou har en ganske høy troverdighetsfaktor, og man kan ofte bli forført til å tro at alt man leser faktisk har hendt i den virkelige verden, og at innholdet i fortellingene baserer seg meget nær faktiske hendelser som det finnes for lite belegg til å skrive om. Det er i alle fall det forfatteren forsøker å lede leseren til med det faste forordet i opptrykk av Hamiltonbøkene.
Hamilton ble valgt ut av Sveriges sjef for den militære etterretningen, mens han fortsatt studerte. Han ble valgt fordi han hadde politiske meninger som ikke gikk overens med resten av meningene i forsvarsstaben. Hamilton var studenter-kommunist. I tillegg til å være fra en velstående og adelig familie, gjorde dette ham attraktiv, mest sannsynlig fordi han ville bidra med nye perspektiver, samtidig som hans familiebakgrunn og rikdom ville gjøre det lettere å kontrollere ham.
Deretter får han en meget intens militær spesialutdannelse, både som kystjeger i den svenske marinen, så vel som i det vennligsinnede USA, en spesialutdannelse som utenom amerikanerne selv, kun svenskene får ta del i. Ikke en gang andre NATO-allierte får delta i treningsøktene på “Sunshine Farm” utenfor San Diego. Samtidig studerer Hamilton den nye datate
knologien ved Universitetet i San Diego, et helt nytt felt på denne tiden.
Når han vender tilbake til Sverige, er det i første omgang ikke bruk for ham. Hamilton havner i en kontorjobb hos det politiske politiet, men trusselen om internasjonal terrorisme trekker ham nærmere inn til den rollen han av etterretningssjefen egentlig er tiltenkt. I den første filmen bekjemper Hamilton for første gang terrorister på svensk jord.
Filmene som følger er av varierende kvalitet
Det er litt broket med hva som har fulgt av Hamilton-filmer. De tidligste svenske filmene er politiske thrillere, mer enn action-filmer av brautende amerikansk type, og det er disse filmene som egentlig lar ånden fra bøkene leve videre. Vi ser nærmere på dette lenger nede.