Ymse

Barn i film

Om man ser ulike intervjuer med voksne skuespillere som har litt erfaring og kanskje vunnet noen priser, så ser man raskt at noe de ikke liker å gjøre, er å jobbe med barn. De tenker vel egentlig mer spesifikt på babyer, da de kan være veldig vanskelig å koordinere, og krever nok mye tålmodighet fra alle. Som vi vet så bryr ikke barn seg om hvor de er, eller hvem de er med. De gjør det de vil, akkurat når de vil, og de spør ikke om de jobber med Leonardo DiCaprio eller noen andre verdensstjerner.

Det som også er interessant er at mange som ser på filmene tenderer til å bli irriterte av barn de også. Men da ikke av babyene, men heller de litt eldre, som er rundt 10-12 år. Hva årsaken til det er, kan være litt vanskeligere å finne ut av, men kanskje det har noe å gjøre med at barn generelt ikke får veldig gode roller, og at de i all hovedsak er der for å bli beskyttet eller for å være irriterende. Så det er klart det krever en viss balanse for hvordan dette skal håndteres, og hva slags roller man ønsker å gi barna. For skuespillere er det lettere jo eldre barna er.

Om det ikke er en barnefilm derimot. Da er dine egne barn plutselig store fans og ønsker å være som de skuespillerne de ser på, fordi de kan relatere seg til dem. Det er en interessant dynamikk, og du som forelder blir tvunget til å gå på sider som kidsbrandstore.no for å kjøpe klær som ser ut som de på filmen. Slike ting er vanskelige å unngå, men likefullt interessant å observere som et fenomen og hvordan folk reagerer ulikt til ting som de ser på skjermen. De lager også barnefilmer på veldig smarte måter, som gjør at barna responderer til de på måter som de ellers ikke ville gjort. Ofte så er det mye farger og mye fantasi involvert, og det fungerer nesten som en barnevise som man sang for barna da de var yngre. De blir inspirert, og det er jo faktisk ikke noe som er negativt. Det er en kraft som filmer har på sitt publikum, og når resultatet blir bra, så er det faktisk lite å klage på, sett fra det perspektivet.

Har du hatt denne typen av opplevelser så vet du sannsynligvis hva vi prater om. Om du derimot ikke har hatt det enda, så kan du glede deg. Barn får sine rollemodeller fra mange ulike steder, og får de det fra ulike bra filmer, som på en måte lager de ideelle karakterene, så er ikke det det aller dummeste i verden.